Folkedrakt:
Lokale drakter som var i daglig bruk. De skilte mellom arbeidsklær, hverdagsklær, klær for helgebruk(kirke) og festklær. De kunne for eksempel bli kalt heimeklede, ferdaklede og kyrkjeklede.
Nasjonaldrakta:
Plagget ble til under Unionsstriden med Sverige rundt 1890-årene og skulle være mest mulig norsk. Nasjonal!
For eksempel med farger i rødt, hvitt og blått og “nisselue”.
Nasjonaldrakta baserer seg på kirkeklærne fra Hardanger på slutten av 1800-tallet og ble den første Norske bunaden. Hardangerdrakta ble av mange oppfattet som et symbol på ekte, nasjonale klær. Den ble brukt over hele landet uten tanke på lokal tilknytning.
Bunad:
Bunaden brukes i dag hovedsaklig til spesielle anledninger som fest og høytider. På samme måte som folkedrakta har den lokal egenart.
Os og Fusa regnes tradisjonelt som samme draktområde. De rekonstruerte bunadene som er tatt i bruk igjen den senere tid, er basert på rekonstruksjonsarbeid bygget på gamle tradisjoner og registreringer av gamle folkedrakter. De baserer seg på informasjon om materialer og mønstre som ble samlet inn ved at de gikk fra dør til dør og registrerte hva folk hadde.
De deles inn i to tidsepoker:
Epoke 1: 1830 - 1850
Epoke 2: 1850 - 1870
Materialene er nokså like i begge periodene, men utformingen er litt forskjellig. Blant annet er livet på kvinnebunaden høyere i epoke 1 enn i epoke 2 og det brukes ulike pyntebånd. Stakkene er blå med rosebånd og grønn silkekant i første epoke, og i epoke 2 er den svart med et bredt fløyelsbånd.
Tradisjonene videreføres så langt det lar seg gjøre å skaffe de materialene de brukte før. Arbeidet med å rekonstruere bunader pågår fortsatt og flere rekonstruerte bunader finnes.
Utgangspunktet for bunaden er informasjon som ble samlet inn og brukt på en utstilling ved historisk museum i Bergen i 1951. Ansvarlig for forberedelsene og selve utstillingen var Gunvor Ingstad Trætteberg
Bunadene etter unionsoppløsningen har et nasjonalt utspring med fargene fra flagget og gjerne rød topplue. Det brukes tradisjonelle materialer som ull, og norskproduserte materialer.
Os jentebunad med rødt liv ble et lokalt utspring av Hardangerbunaden, og senere på 1950 tallet ble det også designet en konebunad med grønt liv.
I dagens bunadbruk er alle bunadene godt representert. Vi som produsenter ønsker så langt som mulig holde bunadbruken levende og innenfor de rammer som danner grunnlaget for dagens tradisjoner.
