De to rekonstruerte kvinnebunadene baserer seg på draktene i periode 1 (1830-1850) og periode 2 (1850-1880)
Periode 1:
I denne perioden er Osbunaden og Fusabunaden like. I dag kan den kalles Bjørnafjorden bunad siden vi igjen er sammenslått kommune slik det var da bunaden var i bruk.
Liv
Materialet i livet er ulike silkestoffer med innvevde mønstre i forskjellige farger. Det er kort og har tett halskrage. Nederst på livet var det en tykk valk, denne er fjernet i dagens bruk. Ensfargede eller mønstrede silkebånd i forskjellige farger kanter livet, og innenfor kantene har det kniplinger i metall. Det lukkes foran med et trekkekjede i sølv tredd gjennom ringer eller maljer.
Det finnes også staveliv. De har metallbånd i sølv som stavdekor på ryggen og ellers samme snitt som det andre livet. Det lages røde liv for ugifte, og grønne liv for gifte. Kantingen kan være ensfarget silke, bånd med rosemønster eller krokakvaringer i rødt og gult med ett bredt sølvbånd innenfor.
Livlinjen i epoke 1 er høy.
Bringeduk og belte
Det lages mange ulike bringeduker med perlenett, eller nedsydde perler på stoff. Flesteparten av bringedukene har en fløyels eller silkekant med metallknipling øverst. Foret kan være bomull eller lin.
Beltet består av et rødt stoff kantet med blå eller grønn silke. Det røde stoffet er dekorert med perlenett. Bredden på beltene er 7-13 centimeter og det lukkes foran med en forgylt beltespenne. Det hører også med konetamp i samme teknikk og materialer. Denne er forbeholdt brukt av gifte.
Gifte kvinner kan også bruke stølebelte av stoff med påmonterte støler.
Forkle
Forkleet er enten hvitt med dobbelt uttrekkssøm eller et trykt bomullsforkle. Hvitt forkle er forbeholdt høyeste høytid.
Hodeplagg og halstørkle
Høy lue med valk under for både gifte og ugifte, og skaut med valk under for gifte.
For ugifte er lua blå med blått silkebånd langs framkanten. For gifte er den i brun fløyel.
Ugifte kvinner kunne også bruke rogger. Både blå og røde bånd har blitt brukt til roggene. Håret blir delt i to og båndet surres tett rundt hver hårseksjon. Deretter legges de som en krans rundt hodet og knytes i nakken.
Det brukes silketørkle i halsen.
Stakk
Stakken er av blått klede. Nederst har den en grønn silkekant og over silkekanten er det montert et bredt rosemønstret bånd. Øverst er stakken rynket med fem tråder, bortsett fra et glatt parti foran, og med vevd linningsbånd. Stakken skal rekke ⅔ ned på leggen.
Bunadskjorte
Skjorta, eller halvskjorta, er av lin etter tilråding fra Institutt for bunad og folkedrakter. Skjorta har rynker ved halskragen og håndlinningene, og de er brodert med tettsøm, knutesøm eller enkel uttrekkssøm. Broderiene på hånd og hals har ulike teknikker. Halvskjorta har det samme broderiet på kragen.
Trøye
En undertrøye som bæres under livet og en laskatrøye som brukes utenpå.
Undertrøyen er i primærsnitt og lages i rødt ullstoff. Halsen har så godt som samme skjæringen som i halsen på livet, og ermene er todelte og trange. Trøya er kantet med blått rundt halsen og foran. På ermene er det rosemønstrede, eller ensfargede kantbånd.
Laskatrøyen har to eller tre lasker bak og en høy livlinje. Materialet i trøya er blå vadmel. Den har samme skjæring foran som livet, og har rosemønstrede kantbånd. Foran er det skjult hektelukking.
Strømper og bånd
Til bunaden hører røde strikkestrømper med mønsterstrikk og strømpebånd i ulike farger.
Understakk
Understakken er yngre enn den perioden bunaden er rekonstruert fra. Den har ensfarget eller stripete bomullsstoff sydd i skrå bredder, og kan ha en kappe pyntet med bånd nederst.
Bunadsølv
Livet har maljer eller ringer og trekkekjede i sølv. Skjorta har dobbel halsknapp to søljer. Bunaden har beltespenne i sølv. Gifte kvinner kan også bruke stølebelte med sølvstøler. Det meste av sølvet er forgylt, og man bruker det som er i handelen.
