Kvinnebunad fra Os lages i fem varianter. To rekonstruerte som omtales på egen side, jentebunad, konebunad og vinterbunad.
Jentebunaden har rødt liv og er en videreført, lokal vri av Nasjonalen/ Hardangerbunaden.
Konebunaden er en konstruert bunad fra 50-tallet. Den er forbeholdt gifte kvinner og har grønt staveliv og en ganske standardisert utforming.
Vinterbunaden er sort og har jakke til. Den er en vri av Hardanger vinterbunad, bortsett fra snippene på jakken og kantbåndene, og har egentlig ikke røtter i langt tradisjonelt bruk.
Forskjellene består i at Hardangerbunaden har spisse snipper, mens Osbunaden har rette 90 graders snipper. På vinterbunaden fra Os brukes det også blomsterbånd som fås i et stort utvalg.
Ugifte kvinner har rødt liv og gifte kvinner har grønt. Tidligere hadde livet en høy livlinje, mens i dag følger de som oftest kroppens livlinje.
Til det røde livet kan du velge mellom tre materialer: Damask, klede eller fløyel. Til kantingen brukes det silkebånd med roser på sort bunn. Disse kan kantes med lisser av sølv eller perler.
Til det grønne livet brukes også klede, fløyel eller damask. Kantbåndene, krokabånd, er gule og røde. Til staver i ryggen, og innenfor krokabåndene brukes det brede bånd i sølv. Det er etter lokal tradisjon tre staver i ryggen. Den midterste går ovenfra og ned et stykke, mens de to på sidene svinger fra armhulen litt nedenfor skulderen og går ned til hvor midtstaven stopper.
Til disse bunadene brukes cape. Man velger gjerne farge på fòret i forhold til farge på livet på bunaden. Capen kan være fotsid, eller kort nedfor fingerspissene.
Stakken som er mest brukt, er en rynket stakk av to rette høyder med flat fangbredde. Materialet er toskaft ullstoff. Stakkene er skonert.
Det lages også en foldestakk hvor foldene ikke er presset ned. Alle varianter har tre fløyelsbånd nederst.
Til bringeduken kan det brukes ulike teknikker. Blant annet perlenett, påsydde perler eller perler på stramei. Bringeduken fores med bomullsstoff.
Til beltet brukes de samme materialene og teknikkene, og det vanlige er en lukning med metallspenne i sølv. Gifte kvinner kan også bruke stølebelte, et belte med påsatte mønstrede firkanter i sølv eller gullforgylling.
Det lages både linskjorter og bomullsskjorter. Skjortene rynkes til krage og på ermene. Broderiene som er mest bruke er uttrekkssøm på ermer og halslinning med løs bringeduk. Men kan også bruke tettsøm eller Hardangersøm.
Forkleet er hvitt og enten av bomull eller lin. Nederst felles det inn et mellomverk av lin. Dette mellomverket er brodert med dobbelt uttrekkssøm eller Hardangersøm.
Skaut kan brukes av gifte kvinner til spesielle anledninger, og bæres over en ganske stor valk av halm eller stry. Skautet er tynn bomull med et smalt knytebånd.
Til understakken brukes et farget bomullsstoff påsydd sorte fløyelsbånd nederst. Fargen er oftest tilpasset fargen på livet til bunaden.
Til bunaden høres halsknapp, mansjettknapper og 1-2 søljer på skjorta, samt borenåler som festet av bringeduken.
Gifte kvinner kan også bruke belte med sølvstøler. Beltespenna er ofte i sølv. Gifte kvinner kan også bære et Agnus Dei som er et kjede med anheng.
