Herrebunaden fra Fana er rekonstruerte bunader. De følger ulike perioder av folkedraktskikken som er ubrutt for menn fra Fana. De gikk tradisjonelt kledd helt opp til rundt 1920. Deretter begynte de å bruke bunaden.
Laskatrøye har en ubrutt tradisjon. Den er uten krage og lages av vadmel eller klede som er hvitt, svart eller mørkeblått. Oftest kantes den i rødt, men på den hvite trøya kan man bruke sorte kanter. I ryggen er det sydd inn lasker. Disse bidrar til vidden på trøyen. Trøyen kan lukkes foran med hekter.
Flasketrøyen kom i bruk igjen ca. 1925. Tidsperiodene flyter i hverandre og er vanskelige å skille. Navnet kommer av de delte skjøtene i ryggen. Flasketrøyen har ståkrage og det er påsydde klaffer på framstykkene. Trøyen kan ikke kneppes, men har likevel knapphull (brodert i rødt med gullregels) og metallknapper. Materialet som brukes er enten mørkeblått, eller sort klede eller vadmel i sort. Hver kant er kantet med rødt.
Noen få brukte langbukser til bunaden, men de fleste brukte knebukser. Velger man langbukse, skal det være laskatrøye til den. Begge trøyetypene kan brukes til knebuksene.
Materialet til knebuksa er vadmel eller klede i mørkeblått eller sort. På knesplittene og linningen er det røde kanter. Knapphullene er de samme som på Flasketrøyen. Det broderes en rose i de samme fargene over knesplitten.
Materialet til langbuksen er de samme som til knebuksen. Begge buksene er klaffebukser som kneppes foran i linningen. Med hvit strikketrøye til, kan langbuksen brukes som helgebunad.
Til begge trøyene finnes det to vester. En mørk vest som alltid brukes, og en rød vest som brukes til finere anledninger under den mørke.
Den røde vesten er dobbeltspent og har rygg av ubleket bomull, med unntak av et rødt bærestykke. Materialet er klede eller vadmel. Vestene har grønne kanter, og grønnfargen går igjen i knapphullene med gule regels. Foran er det lommer med broderte klaffer i gult, blått og grønt.
Den mørke vesten har ståkrage inspirert av empirestilen. Halsutringningen er dypere enn på den røde vesten, men også den mørke vesten er dobbelspent. Knapphullene er røde med gule regels.
Det er stikninger på kragen. Disse kan ha ulike mønstre. Ofte er det en taggekant i rødt med gule stikninger. Foran på vesten er det lommer, gjerne med røde, gule, grønne og blå broderier på klaffene. Den rekonstruerte vesten kantes med farget bomullstøy på framkantene, mens varianten fra 1926 ofte er foret.
Den rekonstruerte mørke vesten har knepping nede til bruk når det ikke brukes rød vest under. 1926-vesten kan ikke kneppes.
Fra folkedrakttradisjonen er den hvite bomullsskjorta videreført til bunaden. Den har krage som er rynket og fås både nedbrettet og stående. Hvis kragen kan brettes ned, knytes halstørklet under bretten. Det kan være broderi på innsiden av kragen. Det er knapphull til sølvknapp, og kragen kan ha brodert monogram.
Tradisjonen har vært belter med broderier og bukseseler. Nå er tradisjonen med bukseseler tatt opp igjen, mens belter brukes lite. Beltene og selene er ofte brodert på stramei med korssting og eventuelt perler. De lukkes med en metallspenne foran.
Ved bruk av den hvite strikketrøya ligger bukseselene utenpå trøya. Til høytidsbruk bæres selene under vestene til vesten tas av. Festene på selene kan være av skinn eller bomull.
Det finnes flere typer strikkeluer til bunaden. En rød lue har grønn kant og tvunnet snor med dusk. En blå strikkelue har mønsterborder og en dusk i toppen.
En høy, svart hatt i filt ble brukt til de største anledningene, og denne er også tatt i bruk igjen til bunaden. I tillegg finnes det en lavere hatt i svart, eller mørkeblå filt.
Halstørklet er i silke eller bomull og knytes rundt kragen. Et stort tørkle tas to ganger rundt et lite en gang. Både store og små knyttes foran.
De hvite, ubleka ullstrømpene som ble brukt til den tradisjonelle drakta brukes også til bunaden. De har mønster på begge sider av leggen, midt på bak og øverst. Krunespøt og åttetallsreiker og flere andre mønstre brukes.
Strømpebånda lages av flettede ullgarn i mange ulike farger. Rødt, hvitt, grønt, gult og blått. I enden kan de ha frynser eller dusker. De tradisjonelle strømpebånda kan også ha øyre og frynser.
Ofte brukes sølv- eller messinknapper i flasketrøyen, vestene og buksa. På buksens knelinning er det også sølvspenne. Den hvite strikketrøya har ofte sølvknapper laget av mynter. På skjorten lukkes kragen med en sølv stetteknapp med eller uten kjede, og det brukes en skjortering i halsen. Sølv brukes også ofte til knappene på ermene. Til store anledninger kan det være en sølvspenne i hatten.
