Kvinnebunaden fra Austevoll er rekonstruert på bakgrunn av en stor registrering av plagg som befinner seg i privat eie i området.
Draktskikken i Austevoll varte inn til 1900-tallet, og det var mye materiale å ta av da bunaden skulle utformes.
Det er kopiert to liv. Et rødt for ugifte og et grønt for gifte.
Materialet i det røde livet er rød klede kantet med svartbånd med rosemønster. Halsskjæringen går like nedenfor kragebeinet, og bringeduken vises i åpningen foran. Som fór er det brukt bomullslerret.
Det grønne livet er i silkefløyel kantet med rosebånd med mørk bunn. Også her er foret bomullslerret. Nederkanten av livet er et svart bomullslerret med påtrykte røde, grønne, hvite og gule blomstermønstre.
Begge livene lukkes med snøremaljer og kjede.
Det finnes fem ulike kopier av bringeduker til bunaden. Orginalene er i privat eie. Alle bringedukene er brodert med ullgarn, noen med innslag av perler eller med perler tredd i nett. Mønstrene og kantingene varierer. Fire av bringedukene er brodert i korssting, mens den femte duken er brodert med lynildsøm.
Det finnes to belter til bunaden. Det ene beltet er brodert på samme måte som bringedukene og har en forgylt spenne til lukking foran.
Det andre beltet er et stølebelte med forgylte støler. Stølebeltet brukes kun av gifte kvinner.
Stakken er av mørkeblå eller svart, toskafts vadmel. I livlinjen har den svarte brosjerte bånd lik de på livet. Stakken er skonert med rød twill, og har en svart sopekant. I linningen er den rynket tett.
I dag er det mest hele skjorter som brukes til bunaden. Det har tidligere også vært brukt halvskjorter.
Materialet i skjorten er hvit bomullslerret. På halskrage, bringelist og håndlinninger har den hvitsøm av uttrekkssøm eller tettsøm. I bringen kan man bruke Hardangersøm.
Materialet i forkleet er sort bomull med grønne border. Det brukes også et forkle som er brodert blomster.
Forklebåndet er laget av sort fløyel.
Både lue og skaut har vært brukt av ugifte og gifte. Det ble laget variasjoner på dem som viste hvilken sivilstatus de hadde.
Luen ble brukt både til hverdags og fest. Ved store anledninger, eller når de skulle i kirka, bar de et skaut utenpå luen.
Først ble det satt på en hårtråd. Et 3 cm rødt bånd som er strikket. Håret deles i to med midtskill og båndet surres rundt, slik at håret er dekket. Deretter blir delene krysset i nakken og lagt rundt hodet, slik at de møtes midt oppå. Endene stikkes ned ved ørene.
Deretter kommer valken, som er ei stoffpølse trukket med lerret. Den settes oppå håret og knytes i nakken.
Etter valken kommer linnet. Et firkantet hvitt bomullslerret som brettes i snipp fire ganger. Bredden skal være 1,5-2.0 ganger bredere enn pannestykket på luen for at linnet skal stikke fram i panna. Et bomullsbånd festet bakerst, krysses foran på lua og knytes bak.
Jentelua og konelua kalles rundhue og har samme fasong. Den er av sort eller blå vadmel eller klede. Foran er konelua kantet med sort og jentelua kantet med blått.
Materialet er et firkantet bomullslerret, og det har skautebånd i to ender. Skautet brettes i snipp og settes på lua. Båndene krysses i nakken, deretter foran på hodet, før det føres tilbake og knytes i nakken.
Bak på snippen har skautene for ugifte plattsøms- og konturstingsbroderier i hvitt. De giftes skaut har svartsømsbroderier.
Trøyen er en rekonstruksjon av en trøye i privat eie. Materialet er mørkeblå vadmel. Halsen på trøyen følger livet. Trøyen har hekter både øverst og nederst. Det gjør at bare bringeduken synes i åpningen. Foran er trøyen kantet med mønstrede bånd. De samme båndene brukes nederst på ermene.
Det er også laget ei ull strikketrøye til bunaden. Denne trøyen bæres utenpå livet. Den er glattstrikket med krunespøtborder og kan være rød eller grønn.
Understakken er rekonstruert i ull og bomull. Den har samme rynkelinningen øverst som overstakken, og er rød- og hvitstripet.
Strømpene til de ugifte er røde, og til de gifte er de sorte. De strikkes i ullgarn, og mønstrene er mange. Blant annet skakkareiker, åttetalsreiker og havskum.
Jentene har røde, og konene sorte, flettede ullsnorer som strømpebånd.
Aksladuk er et firkantet sjal av hvitt bomullslerret. Langs to av sidene har det broderier, og noen ganger har det en blonde i tillegg. På den ene snippen er det svartsømsmotiv.
Halsklut i sort vaffelvevd ull. Silketørkle i ulike farger brukes også.
Gamle pulsvanter og votter.
I skjortekragen har bunaden halsknapp. Foran kan den ha en eller to søljer, og ermene har perlemorsknapper.
Maljene og kjedet er i sølv.
Gifte kvinner kan bruke stølebelte med forgylte støler. Broderte belter har også spenner i forgylt sølv.
